Ikke noe kan kaste et parforhold ut i en større krise enn utroskap. Det kan endre vår oppfattelse av virkeligheten og vår identitet og kan føre oss inn i en eksistensiell krise.
På tross av de alvorlige konsekvensene er utroskap vanlig. Det er også et lite forstått og ganske dårlig studert fenomen med langt flere nyanser enn de som vanligvis kommer frem.
Utroskap er ofte årsaken til at par kommer i terapi og de er da i dyp krise. Den som har blitt bedratt opplever en sterk emosjonell smerte, ute av stand til å sove, spise eller arbeide og er overveldet av sorg og raseri. Man befinner man seg i en omtåket tilstand hvor man opplever at man ikke lenger kjenner seg selv eller sin partner.
Den som har bedratt er ofte like overveldet. Mange beskriver at de har levd i «to verdener» helt adskilt fra hverandre. De blir dypt sjokkert over partners voldsomme reaksjoner og har en sterk følelse av skam og skyld. Samtidig beskriver mange affæren som en form for rus, som å befinne seg i en annen virkelighet.
Selv om det kan være mange årsaker til utroskap og hvert par har sin unike historie finnes det også fellestrekk ved de fleste historiene.
Par som kommer i terapi grunnet utroskap forteller at de i flere år før hendelsen gradvis har beveget seg bort fra hverandre uten at de der og da har vært klar over det. En eller begge kan ha savnet å bli sett og anerkjent og man er ofte i tvil om man er ønsket som den man er. I stedet har paret falt inn i et hverdagsliv hvor følelsen av å bli tatt for gitt og å være usynlig og lite elsket har blitt sterkere og sterkere. Sex har blitt en sjeldenhet eller opphørt helt og man føler seg fremmedgjort både for seg selv og sin partner.
Denne situasjonen gir ofte en sterk følelse av ensomhet og av at man står alene i verden. Man blir også sårbar i møte med andre mennesker som gir uttrykk for at man er attraktiv og anerkjenner og ser en som den man ønsker å være.
Når en eller begge har kommet hit er det på høy tid å ta fatt i problemene før katastrofen er et faktum. Men har man først kommet så langt så spør mange seg om man egentlig ønsker å bli i forholdet, negative følelser har hopet seg opp, og motivasjonen til å få hjelp kan være liten.
Hva skjer i parterapi?
Første fase i en terapi hvor utroskap er utgangspunktet, er krisehåndtering og begge må få hjelp til å håndtere det emosjonelle kaos man befinner seg i. Det første møte med terapeuten krever ofte mer tid enn de 90 minuttene en vanlig terapi time er satt til.
I en tidlig fase må begge parter avklare om de ønsker å bli i forholdet. Den utro part kan ha uavklarte følelsene i forhold til den man har hatt et forhold til, og den som er bedratt befinner seg ofte i et emosjonelt og praktisk dilemma som kan synes uoverskuelig.
Et valg vil uansett kunne innebære et savn av det som ble valgt bort og av muligheter som ikke lenger finnes.
De fleste har nok tenkt før man står i situasjonen at man aldri vil akseptere å bli dersom ens partner er utro. Når situasjonen så oppstår oppdager man at relasjonen til partner er langt mer kompleks enn som så og svaret er slett ikke gitt. Man kan oppdage at man fortsatt elsker den andre samtidig som man er sint og fortvilet over det partner har gjort. Man tenker på og bekymrer seg også for barn, familie, venner, status og økonomi.
Det er to ulike behov som svært ofte kommer til uttrykk tidlig i terapien dersom man bestemmer seg for å fortsette forholdet. Den som har vært utro kjenner på et behov for å komme videre med den normale hverdag så snart som mulig. Den som er blitt bedratt behøver derimot en periode til å reagere og få rom til å uttrykke sine følelser og frustrasjoner. For den bedratte er det nødvendig å bli møtt og respektert i den smerten man føler.
En viktig rolle for parterapeuten i begynnelsen av terapien er å hjelpe paret å legge noen rammer for samlivet videre slik at ingen av partene blir overveldet av det emosjonelle trykk man opplever hver på sin måte. Sammen legger vi strategier for hvordan de to best kan ta vare på både seg selv og den andre gjennom den første krisen.
Å stabilisere forholdet i en ny trygg relasjon kan ta år. Åpenhet og ærlighet må gå hånd i hånd med etableringen av ny tillit. Tålmodighet og utholdenhet er nødvendig for begge parter og det kan være nødvendig med et terapi forløp som strekker seg over lengre tid
Et spørsmål som ofte kommer opp er hva den utro skal fortelle og ikke fortelle? Den bedratte kan oppleve et intenst behov for å vite alt og det med en gang. Med tilgang til e-mails, telefoner, websites mm. er det mange muligheter til å finne informasjon. Men å dykke for langt inn i detaljer kan også re-traumatisere den bedratte part.
I stedet kan det være godt å stille spørsmål som kan hjelpe til med å forstå hvorfor det hendte, hva den utro fikk ut av det og hva man har savnet. Parets felles historie, fra forelskelse til felles samliv, på godt og vondt gjennomgås og analyseres. Dette kan hjelpe paret å skape en felles historie kan gjøre prosessen med å komme videre lettere , enten man velger å bryte forholdet eller gå videre sammen.
Det finnes aldri bare én forklaring på at den ene eller begge parter er utro. For de par som velger å fortsette forholdet kan en slik hendelse allikevel gi en ny mulighet til å skape et forhold med større fortrolighet, åpenhet og emosjonell trygghet for begge parter.
Det krever kun én person for at utroskap blir en del av forholdet. Det kreves to for å hele og gjenoppbygge det.
Kilder:
Perel, E. « The State of Affairs»
Wachtel,E.F. « The Heart of Couple Therapy»