Gjennom måten vi snakker til og med hverandre på kan par gi den andre trygghet for at man er betydningsfull og elsket som kjæreste og partner. Et forhold preget av gjensidig fortrolighet og emosjonell trygghet er en viktig forutsetning for tillit og vekst, mens manglende tillit og negative tilbakemeldinger kan gi en opplevelse av å være en fremmede både for seg selv og for den andre.
Hvor godt er vi egentlig rustet til å takle problemene når parforholdet blir vanskelig?
Mange par som opplever problemer i forholdet beskriver gjentakende og oppslitende konflikter som handler om ulik lyst til sex og manglende emosjonell nærhet. Den ene part i forholdet savner den seksuelle dimensjon av forholdet, den andre mangler den emosjonelle.
Selv om det kan være like stor variasjon innenfor kjønnskategoriene som det er mellom dem når det gjelder både forhold til sex og ønsket og evnen til fortrolighet så tegner det seg allikevel ofte et bilde av at flere kvinner savner emosjonelle nærhet i forholdet, mens menn savner seksuell og fysisk nærhet. (For homofile par dukker også de samme problemstillingene opp, men kanskje er de mer typiske i et forhold mellom to av ulikt kjønn)
Par i krise kommer lett inn i et kommunikasjonsmønster som iblant utarter til ganske uhensiktsmessige forsøk på å bringe partneren nærmere en selv. Effekten blir ofte den motsatte av det man ønsker og i stedet opprettholdes og forsterkes avstanden og usikkerheten med resultat at begge parter føler seg ensomme og misforstått. Et slikt samspillsmønster begynner ofte i perioder hvor forholdet bevisst eller ubevisst oppleves som truet.
Konfrontert med slike mønster kan den ene part oppleves som den som klager, maser og kritiserer. Konsekvensen er ofte at den andre trekker seg tilbake når det er «utsikt til stormvær». Man kommer lett inn i en ond sirkel hvor tilbaketrekning fører til mer kritikk som igjen fører til enda mere tilbaketrekning.
Det er lite hensiktsmessig å fordele skyld når man kommer inn i et slikt mønster. Årsaken ligger ofte i redselen for å miste kontakt og fortrolighet med partneren. Dette gjør begge parter stresset og redde men det gir seg ulikt uttrykk. En langtids konsekvens av å falle inn i et slikt mønster er fortvilelse, sinne og tilslutt følelsesmessig nummenhet.
En kvinne som opplever at det trygge båndet til kjæresten svekkes vil etter en periode med vedvarende konflikter ofte begynne å kreve mindre, kjempe mindre, gi mindre og føle mindre. Mange kvinner går også i dag rundt med en forestilling om at for å være en god partner skal hun sette egne behov til side for fellesskapet, forholdet og familien.
Konsekvensen er at sammen med de behov som undertrykkes, undertrykkes også ofte livsglede, generøsitet og følelsen av hvem man egentlig er.
I vår kultur er det lite verdsatt at menn også har behov for å være i kontakt med sine følelser og i likhet med kvinner har et eksistensielt behovet for å være «koblet på» i et nært fortrolig forhold en annen.
Menns forestilling og erfaring med mannsrollen gjør det vanskelig for mange å snakke om sine følelser med kjæresten på en åpen og reflektert måte og formidle sine ønsker og behov. Mange menn har liten erfaring i å samtale om personlige relasjoner og intime forhold med andre, mens kvinner kan ha liten erfaring med selvhevdelse.
Forestillinger om at en maskulin mann er mentalt sterk, seksuelt kapabel til enhver tid og fysisk og økonomisk attraktiv ligger ganske dypt i vår kultur og deles nok av flere, både kvinner og menn, enn vi gjerne vil vedkjenne oss. Mange menn har fra de var barn lært at å vise følelser og sårbarhet ikke er maskulint og mandig.
Derfor kan menn som er preget av en slik oppfatning føle seg lurt og bedratt. De gjør jobben, følger barnas oppvekst, tar omsorgsansvar for hele familien, bevarer kontrollen når vanskelige ting skjer, går på jobb og prøver å behandle sin kvinne slik de mener at en god mann skal. Allikevel blir det lite sex og de kommer ofte i terapi til meg som ganske sinte og frustrerte menn.
Dette gjelder på ingen måte alle par. Mange klarer å utvikle intimitet og emosjonell trygghet med basis i gode oppvekst vilkår og kan leve ut sin personlighet, sine ønsker og behov i en trygg relasjon til sin partner.
Men våre tidlige livserfaringer spiller en vesentlig rolle for evnen til å stole på andre og leve seg inn i en annens opplevelse av situasjonen. Ikke alle har vært like heldige og må derfor i voksen alder starte en læringsprosess for å utvikle tillit til at en trygg og nær emosjonell relasjon til en partner er mulig.
Konflikten mange kommer med i terapi handler om at begge egentlig vil det samme, et godt sexliv med nærhet, intimitet og et emosjonelt fellesskap som skaper et trygt fundament for forholdet, men veien dit synes å gå i motsatt retning for de to: For at jeg skal få lyst til sex må du være emosjonelt tilgjengelig! For at jeg skal være emosjonelt tilgjengelig må du først vise interesse og lyst til sex!
Den gode og åpne dialogen starter når par får innsikt i den andres frustrasjoner, ønsker og behov. Da blir det ofte tydelig for begge at de vil det samme men har låst seg fast i et samspillsmønster som hindrer forståelse og innlevelse i den andres egentlige beveggrunner og opplevelse av relasjonen.
En parterapeut med kunnskap om forutsetningene for trygg tilknytning og erfaring med hvordan paret kan hjelpes i prosessen med å skape et tryggere og gjensidig mer tilfredsstillende parforhold kan hjelpe paret med å bringe liv, engasjement, kjærlighet og sex tilbake i forholdet.
En åpen dialog kobler paret sammen og forholdet får en dypere dimensjon hvor følelsen av å være en fremmed for seg selv eller sin partner ikke lenger er tilstede.
Kilde: Real,T., 2002, « How Can I Get Through To YOU? Closing the Intimacy Gap Between Men and Women»